Sykling i Vietnam
Jeg var egentlig litt skeptisk til Vietnam. Var det like grått og trist som i Øst-Europa under kommunismen? Istykkerbombet på 70-tallet og brent av Agent Orange. Var det noe igjen å se og oppleve? Internett og turistbrosjyrer er ikke spekket med digitalt manipulerte fargerike bilder, slik en ser det fra Thailand og andre asiatiske destinasjoner.
Mekong Deltaet - November 2007
Min første sykkeltur gikk til Mekong deltaet. Rismarker, plantasjer, kanaler og elver. Det er lett å sykle. Trafikken er ikke stor, selv om trafikkulturen krever oppmerksomhet. Sykler og lette motorsykler dominerer. Det meste fraktes på tohjulingene. Familier på 4, trelast, en sofa, et kjøleskap eller husdyr. En slakteferdig gris får fint plass bakpå mopeden, og med en henger etter kan en frakte et par voksne okser. Trafikkregler etterleves om det passer. Er du påpasselig og viser hva og hvor du vil, så glir du godt inn i trafikken. Overalt langs veien er det barn som vinker og roper ”hello” når en stor mann sykler forbi med hjelm og rare klær.
Khmer folket i det sørlige Mekong-deltaet feiret nyttår da jeg besøkte området sist i november. I templene, som også utgjør det lokale skoletilbudet, sendte buddistmunker opp store, håndlagte lykter med levende lys når mørket falt på. De svevde over landskapet som lysende ballonger. Nyttårsfestivalen bød på musikk, leker og enkle tivoli-effekter. En folkefest for alle aldre, munker som militære. De tøffeste gutta drakk risvin.
I Vietnam føler en seg som en oppdagelsesreisende. Som en velkommen gjest. Globetrotter Jens A. Riisnæs beskriver Vietnam som en ”feminin” kultur sammenlignet med for eksempel arabiske land. Kvinnene har en sentral plass og er aktive i de fleste deler av samfunnet. Jeg tror det bidrar til at en føler seg velkommen og trygg som turist. Barna har vært grunnlaget for gjenoppbyggingen av landet, og brorparten av befolkningen er født de siste 30 årene. Bortsett fra enkelte museer og minnesteder er ikke den siste krigen noe tema. Vietnameserne er et stolt og arbeidsomt folk. De deler gjerne. Sykkelguiden inviterte en dag på lunsj hos sin onkel som var lærer. I stua hang en tavle med vietnamesiske preposisjoner. Maten bestod av fersk karpe fra dammen utenfor vinduet. Etterpå hvilte jeg i hengekøyen i stua.
Fotomotiver finnes over alt. Mange av de du møter synes det er moro at noen vil fotografere dem.
Som turist utenom allfarvei i Vietnam er det du som er attraksjonen. Det kan gå dager før du ser et vestlig menneske igjen. Folk er nysjerrige, men ikke påtrengende. Det er lett å oppnå kontakt. Vennlighet og humor kompenserer for begrensede språkkunnskaper. Guiden er god å ha om du vil kommunisere mer. Mange steder ville det være vanskelig å finne veien uten guide. Dessuten vet guiden hvor det er greit å spise, og overnatting er booket på forhånd. Vietnamesisk mat er god, selv om hygienen ikke alltid er hva en er vant med. Hotellstandarden er også enkel, men arrangøren har valgt rene steder med riktige madrasser. Det siste er viktig, men ingen selvfølge.
Følgebilen var god å ha i nærheten når jeg punkterte et par ganger. Dessuten var det godt å bli kjørt ut av byen, slik at jeg kunne begynne å sykle på mindre trafikkerte veier.
Nord Vietnam - April 2009
Nattoget (enkelt, men med gode madrasser) tok meg fra Hanoi opp til Lao Cai på grensen mot Kina. Derfra var det minibuss opp til Sapa. Markedet i Sapa er et ”must” før en setter seg på sykkelen. Kvinner fra ulike etniske grupper er fargerike i sine folkedrakter. Sykkelturen førte opp i 2.000 meters høyde. Det var kjølig på passet som ligger nær Himalayas østligste topp, men varmen kom tilbake på veien ned mot de grønne dalene med risterrasser, teplantasjer og enkelt jordbruk. Et vakkert landskap.
Lunsjen spiste vi på en enkel ”veikro” hvor alt foregikk i samme rom og middagen beitet utenfor. En voldsom, men kortvarig regnstorm slo ned fra fjellene og mørkla landsbyen på kvelden. Den opphørte like brått som den kom.
Om du både vil se og oppleve Vietnam på nært hold er sykkel optimalt. Du bestemmer selv tempo og kan stoppe når som helst.
Litt å tenke på før en reiser:
Syklene jeg leide var gode. Ettersom jeg er vant med klikk-pedaler, tok jeg med mine egne i tillegg til sykkelsko, -shorts, -hansker og sete. Jeg liker å fotografere, så en liten ryggsekk til kamerautstyr, solkrem, vannflaske og evt. en regnjakke er nyttig. Det er hyggelig å ha noen sedler, dollar eller lokal valuta å gi bort som en liten gave når du besøker hjem eller møter noen som trenger det mer enn andre.
Men fremfor alt; liker du å oppleve steder og kulturer som ikke er overeksponert for turisme, og trives du på sykkel, så er Vietnam et veldig godt valg. Du får mange og hyggelige opplevelser for en fornuftig penge. Ikke vær redd for at det blir for tøft, følgebilen har plass til både syklister og sykler.
God tur!
Skrevet av Morten Storegjerde, 0282 Oslo